Nå er også jeg tilbake igjen på jobb. Hadde faktisk min første dag i dag.
Det kjentes for å si det sånn.
Jeg klarte så vidt å holde meg våken til over barnetv...
Jeg gikk litt i tenkeboksen i dag.
Jeg tenkte på hva som egentlig fikk meg til å begynne å blogge.
En viktig grunn var noe jeg faktisk har glemt litt den siste tiden.
Som for eksempel å vise hverdager som ikke alltid er shiny og glossy.
Og det er heller ikke hjemmene våre.
En kollega minnet meg på det i dag.
Hun lurte på hvor mine halvferdige prosjekter var,
hvor mine flate hjemmebakte brød
og kjedelige matpakker hadde blitt av.
Dessuten fikk jeg også en liten reminder da jeg leste bloggen Hapel her om dagen.
Hun er så flink til å skildre hverdagen slik den faktisk er!
Og det er faktisk det det handler om for meg.
Ikke bare ryddige stuer hvor alt er i sin skjønneste orden-
misforstå meg rett, jeg elsker, og får en masse inspirasjon av de nydelige bloggene som er der ute, og som jeg leser hver eneste dag-
men jeg er kanskje ikke alltid en av dem...
Så hvordan er nå hverdagen hos minefiine?
Jo, den er omtrent noe sånn som dette:
Sam sitter "stille og fredelig" og tegner mens jeg lager middag.
Vi er egentlig ganske dårlige på å planlegge hverdagsmiddager så det blir gjerne en smule febrilsk leting gjennom fryseren, for så å finne noe som kan være raskt og greit å lage.
Han holder seg rolig sånn ca i 15 min så det gjelder å være godt i gang, eller nesten ferdig innen det.
Eller så har han forsvunnet et eller annet sted og jeg må raske sammen tingene hans før bordet dekkes.
Vår kjære sønn er ganske bestemt for tiden, og hvis ikke alt går hans vei er det ikke alltid det er matro ved bordet.
Denne gangen var det heeelt feil at jeg hadde hellet saus over spagettien hans.
Den kunne derfor ikke spises!
Absolutt ikke spises!
Og mens mor og far holder på å sovne, er det rydding av kjøkken som står for tur.
Utrolig så rotete det blir når man skal være effektiv og lage middag i en fei!
Altså: en helt vanlig ettermiddag i minefiinehuset!
