Baker Harepus

Jeg hadde helt dilla på å bake brød for et par uker siden. Jeg ville så gjerne at hele familien skulle spise hjemmebakt brød. Ikke noen ferdigvariant på vår familie, nei! Til og med herr T prøvde seg forsiktig med at det var svært overraskende å se meg sette brøddeig etter brøddeig. Jeg skal innrømme at jeg var litt enig.
Men istede svarte jeg selvfølgelig med å si: "Hva mener du med det?? Tror du ikke jeg kan bake sier du?? "
Han strøk meg på ryggen og svarte på sin alltid rolige og vennlige måte at han var imponert og synes jeg var kjempeflink.
Og jeg var det! Skikkelig flink! 
Jeg smilte for meg selv og tenkte at dette skulle andre ha sett! De hadde sukket og bøyd seg i støvet over engasjementet mitt.


Jeg baker ikke noe særlig nå. Det ble som med putene. Det stoppa av seg selv.
Se på dette brødet.
Det er bare sååå flatt.
Ennå jeg har fulgt oppskriften.
Herr T prøvde forsiktig å si at det kanskje ikke hadde stekt lenge nok. For det var lissom litt fuktig inni.

Jeg synes bare at brødet er flatt og trist.

Men, jeg kan jo ikke gi meg. Brødet mitt skal en eller annen gang fylle den forma, og litt til!